På disse nettsidene finner du de meste sentrale FN-avtaler og -konvensjoner. Her finner du også informasjon om hvem som har signert og ratifisert. Her finner du FNs ulike konvensjoner om menneskerettigheter. Sentral er FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. For Norges del er de mest sentrale menneskerettighetsforpliktelsene nedfelt i konvensjoner utarbeidet i regi av FN og Europarådet. Sentralt her er FNs tusenårsmål om grunnutdanning for alle barn innen 2015. Oversikt over FN-konvensjoner og – erklæringer om utdanning.
Menneskerettighetserklæringen og sentrale menneskerettighetskonvensjoner. Verdenserklæring om menneskerettigheter (1948): bokmål, nynorsk, samisk. I FN er det også vedtatt flere andre konvensjoner om menneskerettigheter. Et helt sentralt element i dette arbeidet var vedtakelsen av Den europeiske. I tillegg til å være et sentralt moralsk, politisk og juridisk virkemiddel i moderne politikk. I 1976 trådte FNs konvensjoner om sivile og politiske rettigheter og.
Det har vært et sentralt mål å få flest mulig stater til å slutte seg de forpliktende konvensjonene. Det er helt sentralt for UNE å ha solid kunnskap om menneskerettigheter. I tillegg har FN utarbeidet særkonvensjoner som omfatter bestemte grupper eller.
Erklæringen la grunnarbeidet for litt over 80 konvensjoner og erklæringer om. Fremme av menneskerettigheter er i økende grad en sentral del av FNs. Bakgrunnsartikkel om FN, menneskerettigheter og FN- konvensjoner. FN-pakta, FNs menneskerettserklæring og sentrale FN-konvensjoner, og drøfte.
Kunne vite hva hovedprinsippene i FN- pakta, FNs menneskerettserklæring og sentrale Fn- konvensjoner, blant annet ILO- konvensjonen om urfolk sine. FN er en arena der nye internasjonale avtaler blir forhandlet frem. Disse avtalene er viktige regler i folkeretten. Mange av de mest sentrale konvensjonene i. Individklageordningene til FNs konvensjoner om økonomiske. FNs verdenserklæring (1948): Alle land som har ratifisert den. To sentrale FN-konvensjoner (generelle og globale). Sentrale i denne sammenheng er FN konvensjonene av 1966 om henholdsvis: (1) sivile og politiske rettigheter og (2) økonomiske, sosiale og kulturelle. Leverandører av varer og tjenester som anskaffes skal ikke handle i strid med gjeldende lover og regler1, sentrale FN-konvensjoner, ILO- konvensjoner2 og.
IEHs retningslinjer bygger på sentrale FN- og ILO-konvensjoner og -dokumenter. Retningslinjene angir minimums- og ikke maksimumsstandarder.
